Sentral godkjenning: Kvalitetsstempel eller unødvendig kostnad?

Den kjente ordningen er godt etablert i bygg og anlegg, men må noen egentlig ha Sentral godkjenning?

Sentral godkjenning har vært en frivillig og populær ordning siden 1997, og i 2016 kom det nye krav. Overgangsordningen er per nå forlenget til 1. juli i 2025.

– Sentral godkjenning sto sterkere før 2016, sier fagansvarlig for HMS og kvalitetsstyring i Proresult, Øyvind Krogenes.

Erklæring av ansvarsrett

Før 2016 kunne man søke en lokal ansvarsrett for flere regioner, mens sentral godkjenning var for ansvarsrett over hele landet. Men slik er det ikke i dag.

–Selv om du har sentral godkjenning i dag, må du uansett erklære ansvarsrett, understreker Krogenes.

Etter de nye kravene i 2016, har det blitt mye forvirring rundt Sentral godkjenning, og det har enkelte tjent på.

– Det finnes aktører som benytter seg av bedriftenes usikkerhet rundt sentral godkjenning, og tar seg svært godt betalt for å bistå i søknadsprosessen. Men prosessen er egentlig enklere enn mange tror, understreker Krogenes.

Råd til bedrifter

– Om man er en bedrift som ønsker et kvalitetsstempel og konkurransefortrinn, og vurderer sentral godkjenning, hva skal de gjøre?
– Ta kontakt så kan vi diskutere om det er relevant for bedriften eller ikke. Om man er medlem i et forbund, kan man kontakte de også for råd.
Eksempler på forbund er Byggmesterforbundet, MEF og Håndverksmur.
Det er også viktig å ha gode rutiner om man skal ha sentral godkjenning. Derfor har Proresult maler for disse.
– Vi har dokumentasjon for å kunne sitte trygt i en sentral godkjenning. Vi har malverket, men det må tilpasses egen drift. Hvis ikke er det ikke dekkende ved et tilsyn.